Rundt 1970 var det likevel noen personer som ikke var tilfreds med framgangsmåten. Rasen så ut til å bli en sammensurium av både mer og mindre typiske hunder :
   
For å kunne beholde rasen så godt som mulig ville de oprette en avlslinje med minst mulig inkryssingsgener.  Etter noen misforståelser og forviklinger meldet de seg ut av NHC. Dermed var den merkelige situasjonen skapt at de oppdretterne som la størst vekt på ren raseavl var en alternativ gruppe utenfor klubben.

Noen hunder fra årene 1980-1983.
To hunder fra oppdrettergruppens avlslinje :
         
Ikke alle avlsdyr i denne gruppen ble utstilt. Det var likevel sakkyndige og målbevisste mennesker som styrte avlen. (Rundt 1990 meldet de seg inn i klubben igjen da problemene med styret ble løst.)

I raseklubben var variasjonen hundene imellom betydelig større.
De to høyre hundene ble henholdsvis tildelt kvalifikasjonen "Meget bra" og "Utmerket" på utstilling. Dermed var de, ifølge klubbens daværende regler, godkjente som avlsdyr.
    
                   neste